“Felles kultur er det som gjør kommunikasjon mulig. “
Ungdomskultur
Vi unge har alltid levd i et spenningsfelt mellom to ulike kulturelle krefter. På den ene siden har vi forventninger og krav fra den etablerte kulturen; som f.eks. skolen. På den andre siden er vi aktive i en undomskultur som er mer dynamisk og som bestemmer hvordan vår smak, stil og verdier kommer til uttrykk.
Det beskrivende kulturbegrepet
er det at foreldrene fører med seg
tradisjoner, verdier, idéer, koder,
symboler og normer til den neste
generasjonen, med små
forandringer. Vi kan ta den norske
jula som eksempel.
Julegavekalender har vi hatt
lenge, men hva gavene
inneholder, har forandret seg.
Pynte juletrær lillejuleaften, henge
opp julestjerne 1. Desember, spise
ribbe, andebryst, medisterpølse,
innmatpølser, medisterkaker,
poteter, surkål og rødkål er også
en del av den beskrivende kulturen.
Det dynamiske kulturbegrepet er at det at vi i Norge har mange ulike kulturer. Vi reiser mye ut i verden og tar med oss nye skikker hjem. Vi får inntrykk fra ulike medier og dette gjør at dagens kultur er dynamisk – i stadig raskere endring. F.eks. maten vi spiser, bærer preg av å være fra en helt annen kultur, men siden den har vært her en stund, tenker hvertfall ikke jeg på den som fremmed. De fleste tenker ikke på at julefeiringen opprinnelig foregikk i Tyskland. En gang i fremtiden vil vi sikkert også se på Tapas som noe helnorsk (ikke at jeg visste hvor det opprinnelig var fra i utgangspunktet heller da).
Ulike kulturer
Vi kan bruke kultur til å skille eller samle et samfunn. I avisene ser vi ofte at de skriver om innvandrerkultur. De gjør et stort nummer av at ulike land også er ulike i forhold til kultur. Men kultur handler mindre om land og mer om enkeltindivider og enkeltindividets erfaringer. I boka “I samfunnet” sier Thomas Hylland Eriksen noe om likheter ved den norske kulturen og innvandrerkulturen. “Når en konservativ kristen på Sørlandet nekter å servere alkohol hjemme, er motstander av sex før ekteskapet, forbyr sine døtre å gå på dans og er tilhenger av sensur, er det ingen som tenker på å kalle ham fjernkulturell. Når derimot en tyrker i Groruddalen nekter å servere alkohol hjemme, er motstander av sex før ekteskapet, forbyr sine døtre å gå på dans og er tilhenger av sensur, blir holdningene gjerne tatt som bevis på at “innvandrerkulturen” og “den norske kulturen” ikke lar seg forene.”
Det at det norskeste av det norske, at fårikål egentlig ligner veldig på
“Irish stew” og at mønsteret på selbuvotten opprinnelig kommer fra India eller deromkring, er noe vi ikke snakker så høyt om. Den norske kulturen har vært, er, og kommer alltid til å være i utvikling. Gamle norske strikkemønstre dukker stadig vekk opp i klesbutikker på det europeiske markedet, samtidig som den norske matpakka er på vei ut. Begge er eksempler på at den norske kulturen stadig er i utvikling.- Fårifål? Irish stew? Ser
godt ut hvertfall!
Kilder: http://eilert.cappelen.no/del2/kap4/kildeoppgaver/kildeoppgave.html?id=34
http://merkur4.cappelendamm.no/c394091/merkurmodul/vis.html?tid=394119
Bildekilder: http://www.aure.kommune.no/artikkel.aspx?MId1=4&AId=638&Back=1
http://cheapoair.wordpress.com/2009/04/03/foodie-friday-irish-grub/ (Her får dere visst se oppskriften også.)
