Idé til overskrift tatt fra sangen “Identitet som dreper” av Karpe Diem
VI lever i et flerkulturellt samfunn i dag, men hvor gode er vi til å forsøke å forstå andre kulturer (også kjent som kulturrelativistisk tenking) og ikke bare sette oss selv i sentrum og bruke oss selv, vår egen kultur som normalen (etnosentrisk tenking). På Hamar Katedralskole vil det være mange som lever midt oppi kulturkollisjoner, hvor de f.eks. har ett hjemmeliv og ett “uteliv”. Det trenger ikke nødvendigvis bety at foreldrene kommer fra to forskjellige land, det kan også være forskjellige kulturer innenfor samme land det dreier seg om.
I filmen “East is East” som handler om en pakistansk/engelsk familie med engelsk mor og pakistansk far ser vi hvordan kultur og religion skaper skille mellom dem og andre engelske familier i nabolaget.
I den verden vi lever i i dag, med all informasjon vi får fra ulike media og filmer skulle en tro at vi fikk så mye innblikk i hverandres kulturer at forståelsen av hverandre burde være større. Men sånn er det ikke. Det jeg oppdaget i filmen var at selv om jeg ikke får lov til alt av foreldrene mine, så får jeg lov til mye mer enn barna i filmen. Faren styrer familien med hård hånd, en riktig patriark, og det går greit så lenge de gjør som han sier. Det er først når barna begynner å leve et for “engelsk” liv at han begynner å slå for å få viljen sin. Bilde: Noen av skuespillerne i "East is East"
Et eksempel er når Nazir, den eldste sønnen, skal giftes. De er i kirka og skal til å si “ja”, men han stormer ut og vekk fra bryllupet, og klarer ikke gjennomføre sermonien. Samme dag fjerner George, faren til Nazir, bildet hans fra “familiegalleriet” og sier at han har ett barn mindre. Nazir flytter fra familien, blir moteekspert og flytter sammen med en annen mann.
I denne familien sliter alle med å stå med ett bein i to kulturer. Det er kulturavstand mellom faren, moren og barna i familien. Faren har med seg sin pakistanske oppdragelse og sin religion, og han ser at barnas livsførsel er på kollisjonskurs med hans, faren opplever barnas løsrivelse som brudd på sine egne verdinormer. Dette er et tegn på etnosentrisk tenking. Barna opplever også kulturkollisjonen, men de har den engelseke måten å leve på og reglene i engelsk ungdomskultur som mal. Moren har funnet seg i konfliktene lenge. Hun har prøvd å forstå både ektemann og barn, vært englsk og fri, samtidig som hun blir behandlet, av mannen sin, som en som skal tjene alle i familien uten å klage.
En av de andre guttene er også sammen med en ikke pakistansk. Naboene deres liker dem ikke på grunn av religionen, og har sine forestillinger som er bygd på fordommer (forestillinger av en gruppe folk som har noe til felles, disse forestillingene er veldig vanskelig å forandre på) mens nabogutten og jenta prøver sitt beste å bli venn med hele pakistanerfamilien.
Det at folk fra flere kulturer lever side ved side burde det egentlig ikke være noe problem ved, men det er først når vi tenker etnosentrisk og skaper fordommer at forskjellene byr på problemer. På den andre siden er det heller ikke bra å være fanatisk kulturrelativist. De vil for eksempel ikke bare forstå at omskjæring og tvangsgifte er viktig i en annen kultur, de vil også akseptere at det skjer imot norges lover. Det er viktig å kjenne sine røtter vite hvor man kommer fra. Det å være stolt over og glad i egen kultur og levesett behøver ikke å bety at man ikke kan gli inn i det samfunnet en flytter til. Nordmenn startet utvandring til Amerika i 1840, og i over 100 år foregikk den. Fremdeles lever norsk kultur i USA. Little Norway og Sons of Norway arrangerer årlige stevner hvor folk kommer i bunader, går i stavkirker, snakker norske dialekter og spiser lutefisk og brunost. Nordmenn er kjempe stolte over dette, samtidig som vi reagerer på at det har blitt bygget en moskè i Oslo.
TV-innslag om Little Norway, et norskt miljø i USA.
Jeg legger også ved traileren til filmen "East is East"
Kilder:
Kapittel 3: Interkulturell kommunikasjon
Filmen "East is East"
Jeg klarte ikke å fjerne de tre ekstra videoene om "Little Norway", de er helt like, så ikke bruk tiden deres til å se på dem ;)
