torsdag 18. februar 2010
Om "Tekst og samfunn" og litt om ”Eternal Sunshine of the Spotless Mind”
Litt om filmen Eternal Sunshine of the Spotless Mind:
Denne filmen er nå på min liste av filmen jeg har sett, elsket og vil gjerne se igjen.
Hvordan utfordrer denne teksten oss til å omstille oss?
Filmen skifter ofte mellom det normale og det surrealistiske, og i midten av filmen begynner det å bli vanskeligere å følge med siden det ikke lenger er klare linjer mellom det ekte og drømmene.
Hvordan bryter den med sjangeren, og hvilke grep må vi gjøre for å få koherens?
I starten av filmen virker det som om man skal til å se en helt normal romantisk film, men etter hvert får vite at det (til og med) er ”normalt” å få sletta personer fra hukommelsen, skjønner vi at vi må forberede hjernen på noe som ikke er mulig. Man kan kanskje bruke det engelske uttrykket: Think outside the box.
Hvorfor godtar vi brudd med det vi oppfatter som realitet?
Vi godtar dette fordi vi er vant til å se slike filmer og vi har sett verre. Selv om denne filmen er ekstremt surreal og kjempe forvirrende, klarer vi å få med oss det meste.
Tekst og samfunn:
I kapittelet ”Tekst og samfunn” lærte vi om... tekst og samfunn. Hva har tekst med samfunn å gjøre da? Spør du sikkert ikke, fordi om du leser dette er du sikkert fra klassen min, men jeg skal forklare det uansett.
Noen eksempler på hvordan tekst og samfunn har noe som helst med hverandre å gjøre:
* Konteksten (altså bakgrunnen til teksten, det kan være religionen, samtid, nasjonaliteten og/eller språket til avsenderen, til en tekst spiller inn for hvordan vi forstår teksten.
*Hvis språket i en tekst har enten dårlig grammatikk eller har et annet språk enn det du snakker, kan det være vanskeligere for deg som mottaker (leser) å forstå teksten. Vi må kunne noe om ordnivået. Ordnivået er kunnskap om språket og ordene som er i bruk.
Et eksempel:
”Jeg ser på televisjonapparatet, nu er det Norsk rikskringkasting kanalen jeg ser på” ville kanskje en fra 50 tallet sagt (litt overdrevet selvfølgelig), i dag syns vi dette høres helt merkelig ut, ingen vet vel lenger hva ”NRK” står for.
I 2010 ville vi kanskje sagt ”Jeg ser på TV, akkurat nå er det TVNorge”, og de på 50 tallet ville ikke skjønt noe. Vi må altså ta hensyn til hvilken samtid teksten er skrevi i, og når avsenderen skrev den.
Der ser du, samfunnet spiller altså en rolle for hvordan vi forsår en tekst. :)
Uttrykk:
Vi lærte en del nye uttrykk man kan bruke i blant vennene sine, for å virke smartere enn dem (det er vel det de skal brukes til, ikke sant?).
Kontekstbegrepet:
Dette begrepet forteller oss at vi må ha i hvert fall litt kjennskap til konteksten, for å kunne forstå en tekst, også noenlunde forstå den slik avsenderen mente at den skulle bli forstått.
Sampling:
Sampling er når du tar ut en liten bit fra en existerende sang, og bruker den til å lage en ny og bedre låt.
”I feel it in my fingers, I feel it in my toes. Christmas is all around me, and so the feeling grows”. Dette er en parodi av sangen ”Love is all around” av ”The Troggs” fra filmen ”Love Actually”. Sammenliknet med den originale (se lengre ned på siden) er melodien den samme, og mesteparten av teksten er også lik, bortsett fra et par ord.
Vær så god!
Billy Mack versjon:
Sangen er sunget av Bill Nighy, i rollen som en gammel rockestjerne som er desperat etter et comeback; også kjent som Billy Mack.
Den originale av ”The Troggs”:
Allusjon:
Allusjon likner på sampling, i at vi bruker andre tekster bladet med din egen, men er et begrep vi bruker oftest når vi viser til f.eks. en sang eller ett bibel utdrag, for å utvide betydningen i vår egen tekst.
Etter å ha lest kapittelet om Tekst og samfunn, har jeg faktisk blitt mer bevisst på konteksten når jeg ser filmen, hører sanger eller leser.
Btw, ha en kjempe god vinterferie!
Abonner på:
Innlegg (Atom)