I denne 'posten' skal jeg forklare 4 forskjellige lesestrategier; nyhistorisme, historisk-biografisk metode, leser-respons og nykritikken. Og det skal jeg gjøre, ved å bruke med "Niels Klims Underjordiske Reise" av Ludvig Holberg side 414 i norskboka (”Tema, Norsk språk og litteratur” publisert av samlaget).

Nyhistorisme:
Når vi forstår teksten ut fra nyhistoristisk metode, ser vi at forfatteren skildrer det samfunnet han lever i. Når han skriver, derimot, skrifter han ut orden menn med ordet kvinner.
Denne teksten står nok for selv og handler om kjønnroller (den sier mye om kvinne-synet på den tiden), det er det sentrale temaet i dette utdraget på side 414 i Norskboka.

Historisk-biografisk metode:
Ved å bruke historisk-biografisk metode, leser man en tekst samtidig som man prøver å tenke seg hva forfatteren mente. Jeg tror at Ludvig Holberg mente å belyse den undertrykkingen av kvinner sm fant sted på hans tid og istedet for å komme med lange forklaringer (som ingen ville hørt på uansett) velger han ved litterære virkemidler å beskrive et samfunn hvor kvinner har alle rettigheter som mennene har i hans samtid. Og ved å gjøre det, sier han, indirekte, at hverken hans samtid (i Danmark) eller det underjordiske landet Cocklecu var bygd på rettferdige kjønnroller. Man vet ikke om hans ideelle verden bilr framstilt andre steder i denne romanen, det kommer hvertfall ikke til uttrykk i dette kapitlet.

Leser-respons:
Når man bruker leser-respons metoden når man prøver å forstå en tekst, konsentrerer man seg om hva en selv syns om teksten, og hvilke assosiasjoner mottakeren får; man skal finne en egen tolkning av teksten. Jeg syns det var en veldig underholdende og morsom tekst. Spesielt likte jeg at det var fra et feministisk synspunkt.

Nykritikken:
Nykritisk metode, er å lese teksten helt uten å tenke på konteksten, og bare ta hensyn til om det er en god tekst, hvilke virkemidler forfatteren har med.

Jeg tror at denne teksten kan godt være like riktig i 2110. Selv om den er skrevet for mange, mange år siden så er den like aktuell i dag. Han generaliserer, overdriver og snur virkeligheten. Det er en godt skrevet tekst, den er lettlest, det at han skifter ut menn med kvinner er en glup måte å skrive på, det er lettere å få reaksjoner og det er mye lettere å vise til galskapen av noe som skjer ved å bare bytte ut for eksempel ordet kvinne med mann.

Om "Tekst og samfunn" og litt om ”Eternal Sunshine of the Spotless Mind”

Om ”Eternal Sunshine of the Spotless Mind” og fagstoff

Litt om filmen Eternal Sunshine of the Spotless Mind:



Denne filmen er nå på min liste av filmen jeg har sett, elsket og vil gjerne se igjen.


Hvordan utfordrer denne teksten oss til å omstille oss?
Filmen skifter ofte mellom det normale og det surrealistiske, og i midten av filmen begynner det å bli vanskeligere å følge med siden det ikke lenger er klare linjer mellom det ekte og drømmene.

Hvordan bryter den med sjangeren, og hvilke grep må vi gjøre for å få koherens?
I starten av filmen virker det som om man skal til å se en helt normal romantisk film, men etter hvert får vite at det (til og med) er ”normalt” å få sletta personer fra hukommelsen, skjønner vi at vi må forberede hjernen på noe som ikke er mulig. Man kan kanskje bruke det engelske uttrykket: Think outside the box.

Hvorfor godtar vi brudd med det vi oppfatter som realitet?
Vi godtar dette fordi vi er vant til å se slike filmer og vi har sett verre. Selv om denne filmen er ekstremt surreal og kjempe forvirrende, klarer vi å få med oss det meste.



Tekst og samfunn:

I kapittelet ”Tekst og samfunn” lærte vi om... tekst og samfunn. Hva har tekst med samfunn å gjøre da? Spør du sikkert ikke, fordi om du leser dette er du sikkert fra klassen min, men jeg skal forklare det uansett.

Noen eksempler på hvordan tekst og samfunn har noe som helst med hverandre å gjøre:

* Konteksten (altså bakgrunnen til teksten, det kan være religionen, samtid, nasjonaliteten og/eller språket til avsenderen, til en tekst spiller inn for hvordan vi forstår teksten.

*Hvis språket i en tekst har enten dårlig grammatikk eller har et annet språk enn det du snakker, kan det være vanskeligere for deg som mottaker (leser) å forstå teksten. Vi må kunne noe om ordnivået. Ordnivået er kunnskap om språket og ordene som er i bruk.

Et eksempel:
”Jeg ser på televisjonapparatet, nu er det Norsk rikskringkasting kanalen jeg ser på” ville kanskje en fra 50 tallet sagt (litt overdrevet selvfølgelig), i dag syns vi dette høres helt merkelig ut, ingen vet vel lenger hva ”NRK” står for.
I 2010 ville vi kanskje sagt ”Jeg ser på TV, akkurat nå er det TVNorge”, og de på 50 tallet ville ikke skjønt noe. Vi må altså ta hensyn til hvilken samtid teksten er skrevi i, og når avsenderen skrev den.


Der ser du, samfunnet spiller altså en rolle for hvordan vi forsår en tekst. :)






Uttrykk:

Vi lærte en del nye uttrykk man kan bruke i blant vennene sine, for å virke smartere enn dem (det er vel det de skal brukes til, ikke sant?).

Kontekstbegrepet:
Dette begrepet forteller oss at vi må ha i hvert fall litt kjennskap til konteksten, for å kunne forstå en tekst, også noenlunde forstå den slik avsenderen mente at den skulle bli forstått.

Sampling:
Sampling er når du tar ut en liten bit fra en existerende sang, og bruker den til å lage en ny og bedre låt.

”I feel it in my fingers, I feel it in my toes. Christmas is all around me, and so the feeling grows”. Dette er en parodi av sangen ”Love is all around” av ”The Troggs” fra filmen ”Love Actually”. Sammenliknet med den originale (se lengre ned på siden) er melodien den samme, og mesteparten av teksten er også lik, bortsett fra et par ord.

Vær så god!

Billy Mack versjon:

Sangen er sunget av Bill Nighy, i rollen som en gammel rockestjerne som er desperat etter et comeback; også kjent som Billy Mack.


Den originale av ”The Troggs”:


Allusjon:
Allusjon likner på sampling, i at vi bruker andre tekster bladet med din egen, men er et begrep vi bruker oftest når vi viser til f.eks. en sang eller ett bibel utdrag, for å utvide betydningen i vår egen tekst.

Etter å ha lest kapittelet om Tekst og samfunn, har jeg faktisk blitt mer bevisst på konteksten når jeg ser filmen, hører sanger eller leser.

Btw, ha en kjempe god vinterferie!