På fredag i uke 44, hadde jeg (og resten av komunikasjon og kultur klassa mi) om verbal kommunikasjon. Vi lærte en del nye ord, som f.eks. morfologi; altså kunnskapen om bøyninger av ord. Vi lærte om pragmatikk; det setningen/ordet betyr i forhold til konteksten, og semantikk; som er det logiske innholdet i språket, den vanlige meningen. Mange andre fine ord også.
Det som satt igjen i hodet mitt etter timen var dette her; hvorfor mamma og pappa høres så likt ut på så mange språk. Grunnen til det er da (ifølge læreren vår), at lydene ‘ma’ og ‘pa’ er de enkleste lydene et barn kan lage og kanskje de første også. For cirka et år sia, fikk jeg en bok som het “Språk” av moren min (halve boka var faktisk på nynorsk :D). Boka hadde dette som ett av temaene. Haha, så er det jeg husker fra timen, egentlig bare det jeg visste fra før da? Næææææi. Jeg sier ikke at jeg ikke lærte noe, men at jeg bare er litt treig med lære sånne ting (så du kan bare ta det rolig, Johanne ;)). Heldigvis har jeg skrevet notater fra timen, ellers hadde jeg nok glemt det - etter en stund (igjen fordi jeg ikke er god til sånt).
PS: Jeg sjokolade, ikke spiser hver dag!
Men så bra at du virkelig kan det nå, da. Jeg synes det der med "mamma" er veldig interessant. Hvis vi prøver å uttale det, skjønner vi at det er lett. Og et lite barn eksperimenterer jo med lyder.Språk er i det hele tatt gøy. Visste du at det med kj/skj-lyden også dreier seg om å forenkle. Grunnen til at ungdommen sier skjøtt i stedet for kjøtt, er at det er lettere å uttale skj-lyd enn kj-lyd. I riktig gamle dager sa vi jo også H-vit, h-en i hvit var ikke stum. Det er den nå, nå sier vi "vit".
SvarSlett